Helse i tid og rom

Boken er blitt til etter en tverrfaglig konferanse ved Universitetet i Bergen i 2005 der grunntemaet var helse knyttet til rom, steder og de­res arkitektur. Det dreier seg altså om helseinstitusjoner som tilbyr liggedøgn. His­to­risk gjennomgang av tenkesett, trender og impulser fra utlandet utgjør tidsdimensjonen. Boken bygger på bearbeidede manuskripter for publisering i bokform.

Initiativet er rosverdig. Universitetet i Bergen har også tidligere arrangert en tverrfaglig konferanse der hel­se­spørs­mål stod sen­tralt – og påtok seg også da å presentere temaene i bokform (Elvbakken og Solvang (red): Helsebilder. Sunnhet og sykdom i kulturelt perspektiv. Fagbokforlaget; 2002).

Bak på denne boken står at den er skrevet av antropologer, filosofer, historikere og arkitekter, og at den er tilrettelagt for helsefag- og arkitektstudenter. Den omhandler i liten grad ambulatorier som ­våre tannlegepraksiser, men vi kan likevel få med oss nyttige synspunkter til vårt bruk.

Boken er inndelt i tre hoveddeler: Første del inneholder et kapittel som omhandler forholdet mel­lom estetikk og velvære. Annen del dreier seg om rom, sted og helse i historiske sammenhenger. Siste del består av fem kapitler og handler stort sett om arkitekturens forhold til fenomenologien som filosofisk retning.

To av redaktørene har egne kapitler i boken, den tred­je er kanskje den som ano­nymt har skrevet innledningene til de tre bolkene den er inndelt i? Resultatet er blitt en bok med mye lettlest, interessant og tankevekkende stoff, men også noe som er presentert slik at denne leseren ble trett.

Arkitekt Birgit Colds artikkel om estetikk, velvære og helse dreier seg i utgangspunktet om ikke-målbare størrelser. Den inneholder en del prat, men forfatteren refererer noen stu­dier der antall liggedøgn i sy­ke­hus er brukt som enhet. Trivelige, lyse rom med utsikt til hage gjør pa­sien­tene raskere friske. Det bes­te ved denne artikkelen er hennes tegninger.

Historikeren Ida Blom har en interessant artikkel som løfter rom-begrepet fra bare å dreie seg om de fysiske rom i en behandlingsinstitusjon til også å dreie seg om pasienters og pleieres handlingsrom. Hun bruker ek­semp­ler fra historien om tuberkulose og kjønnssykdommer, men hennes konklusjoner gjelder like fullt for dagens sykdomsbilder.

Historikeren Aina Schiøtz går også his­to­risk til verks. Hun forteller om de rette linjer og de rene flaters ideologi, om bolighygienen under funksjonalismen. Interessant er det at en av hennes illustrasjoner viser et stueinteriør fra 1880-årene med alt funksjonalistene ville til livs. Det er til forveksling likt interiøret Birgit Cold har tegnet som eksempel på «hjemlig at­mo­sfære som de fleste setter pris på».

Pedagog og filosof Jan Bengtsson forteller om Vårdens byggda miljöer: en fenomenologisk inblick. For å få med seg essensen, skal leseren holde tungen rett i munnen. Denne svenskspråklige artikkelen er lang og tunglest, og leseren må bru­ke det hun/han måtte ha av filosofisk kunn­skap for å få noe utbytte.

Den som holder ut, får sin lønn i neste artikkel: Livsverden, arkitektur og sykdom. Fysiker og filosof Ragnar Fjelland og professor i sykepleie Eva Gjengedal, har skrevet en glit­ren­de artikkel. Den kaster lys over foregående artikkel og er til å bli klokere av.

Intensivsykepleier Gunnhild Blåka gjengir sykepleieres fru­stra­sjon over plassbegrensningene, omstillingskravene og mangelen på ro for pleiere og pårørende i moderne sykehus i artikkelen Den moderne død – det kontrastfylte rommet.

Syke­pleier og sosialantropolog Frode FadnesJacobsen diskuterer i artikkelen Rom for omsorg, rom for makt om kommandolinjer i institusjonene blir påvirket av plassering av kontorer, vaktrom, korridorløp og hvilerom for pasienter.

Samlet sett en interessant bok som inspirerte denne leseren til å spasere de­ler av skoleveien fra studietiden. Når jeg står i Kirkeveien i Oslo, ikke langt fra krysset mot Geitmyrsveien, kan jeg samtidig se to kirketårn og ett sykehustårn bygget i samme epoke. Tårnet på Ullevål sy­ke­hus er riktignok noe annerledes utformet enn kirketårnene, men ikke mind­re pompøst. I dag bygges sy­ke­hus mer som næringsbygg og rager som tårn i seg selv. Inngangspartiene er lite dominerende og hagene som før var en viktig del av sykehusområdene, kan man lete etter. Teknologi og rasjonalitet dominerer – på godt og vondt.

Boken er utenpå og inni utstyrt med en figur, en mann som ser ut som om han er hentet ut fra Olsenbanden. Han holder et ur som ser ut til å ­være fem på ett, men når han speilvendes, blir klokka hans fem over elleve. Underlig.

Boken inneholder en omfattende litteraturliste.